Å, du
Tysfjord med snøkledde tinder
og langs strendene oppdyrket jord
Bratte lier der bekkene rinner
og nedunder den glitrende fjord
Her har folket
fra eldgamle dager
pløyet bølgen hver vinter og vår
Uten jammer og motløse klager
har de kjempet fra år og til år
Og når stormene
pisket mot rute
og det suste om holmer og skjær
kjempet mang en i mørket der ute
og var tangsleipe sjøgraven nær
Ja, da lyste de
lamper så ofte
fra et hjem langt der inne på strand
Og for dem som satt trette på tofte
sendtes bønnene opp i fra land |
Men hver vår
kom med solglans og glede
og det kvitret på fjell og i skog
Medens blomstene unge og spede
hilste trekkfuglens syngende tog
Da lå fjorden
så vårstill og drømte
speilet tinder og grønnkledte strand
og sjøfuglene syngende svømte
frem til redene inne på land
Ja, da steg
det en lovsang så vakker
fra et folk som på fjorden gled frem
Og det svarte fra lier og bakker:
Herren verne deg TYSFJORD, vårt hjem!
Tekst: Lars Skrindo Melodi: Olav Tveito
|
Tysfjordsangen